Hva er mindfulness?

Mindfulness har kommet som en ny og sterk vind over landet, og det er flere og flere som oppdager at de får mindre hverdagsstress og bedre psykisk helse av å drive med mindfulness. Men hva er det egentlig, hvor kommer det fra, og kan vi være sikre på at det faktisk virker?

Hva er mindfulness?

På norsk kan vi oversette «mindfulness» med «oppmerksomt nærvær.» Det betyr at man skal være til stede i øyeblikket på en helt annen måte enn det de fleste klarer å gjøre i hverdagen: Du skal ikke fokusere så mye på hva tankene dine egentlig sier, men akseptere at det er en tanke, og mentalt trekke deg litt tilbake og observere tankene dine, anerkjenne at de eksisterer, men uten å nødvendigvis gjøre noe med det.

Teknikken er eldgammel, og kommer fra det gamle Østen. Det er en meditasjonsretning som har sine røtter i buddhistisk tankegang, og er ment å være en måte man kan mestre livslidelse på – alle mennesker opplever lidelse i løpet av livet, og mindfulness skal hjelpe oss til å komme gjennom dette på best mulig måte. I Vesten ble mindfulness først virkelig anerkjent på 90-tallet, da molekylærbiolog og professor i medisin Jon Kabat-Zinn utviklet en terapeutisk måte å bruke mindfulness på.

Mindfulness og lidelse

Vi er kanskje vant til å tenke på fysisk sykdom når vi snakker om lidelse – konkrete smerter i en arm eller en fot. Men mindfulness tar sikte på å kunne hjelpe oss med et mye videre spekter av begrepet. I denne sammenhengen er lidelse blant annet alle bekymringer vi går med i hverdagen; redselen for å bli syk, for å dø, for at vi skal miste noen som står oss nær, for at vi skal la muligheter gå forbi oss eller for at vi skal få ødelagte relasjoner til menneskene rundt oss. Mindfulness lærer oss et oppmerksomt nærvær som hjelper oss til å møte denne lidelsen, å koble inn medfølelse og varme, og dermed fjerne mye av stresset som er knyttet til de angstfylte følelsene.

Mindfulness som terapi

Mindfulness har vist seg å være nyttig i terapi, særlig mot tilbakevendende depresjoner, søvnløshet stress og angst. Ved Institutt for klinisk psykolog i Bergen er det en gruppe som arbeider med forskning på mindfulness, og de har funnet at de pasientene som jobber med mindfulness, har svært gode resultater – de opplever en økt selvforståelse, egenkjærlighet og større indre ro. Dette fører igjen til at deltagerne har mer vennlighet og omsorg å gi til andre, for de blir flinkere til å vise godhet mot seg selv, og får mye større rom for å akseptere alle de vanskelige og vonde følelsene som er en del av det å være et menneske.

Er mindfulness for alle?

Ja. Man trenger slett ikke ha behov for terapi eller definere seg selv som engstelig for å kunne ha stort utbytte av mindfulness. Det er et veldig nyttig og sterkt verktøy for alle som ønsker å kunne være mer til stede i sitt eget liv, som ønsker å oppleve at de har kontroll over sitt eget liv og sine reaksjonsmønstre, og som gjerne vil klare å legge hverdagsbekymringene vekk for en stund.

Det er vanlig å gå gjennom et åtte ukers mindfulness-kurs, der man lærer ulike meditasjonsteknikker og øvelser. Dette kurset kommer fra Jon Kabat-Zinn, som i 1979 utviklet et program der målet var å behandle høyt stress og mye smerter hos de som lever med kroniske sykdommer. Dette kalles the Mindfulness-Based Stress Reduction Program (MBSR), og da det åtte ukers programmet ble testet ut, rapporterte deltagerne at de både fikk mindre angst og depresjoner, samt en bedre hverdag.

I dette programmet inngår det ulike elementer, og disse elementene finner man igjen når mindfulness brukes som terapi:

• En holdning eller måte å forstå ting på
• En måte terapeuten skal fokusere på sitt eget nærvær på
• En måte pasienten inviteres inn til tilstedeværelse på
• Praktiske øvelser som pasienten skal gjøre hjemme

Mindfulness i praksis

Så, hvordan praktiserer man mindfulness? Mye dreier seg om den gamle meditasjonen fra buddhistisk tankegang. Det handler om å øve seg på å være oppmerksom på hva som skjer her og nå. Pusten er ditt anker til øyeblikket, og du skal koble deg på din egen pust og bli oppmerksom på den. Derfra utvider du oppmerksomheten til å gjelde hele kroppen, og undersøker med åpenhet hva som foregår i kroppen din, helt uten fordømmelse eller vurdering. Alle følelsene som dukker opp, har tillatelse til å være der, og så kan du se hva som skjer med dem og hvordan de utvikler seg.

Gjennom disse øvelsene trener man seg på å akseptere sine egne følelser og la dem være tillatte, og dermed fjerner man mye av stresset som ofte er knyttet til angst: En person med angst og bekymringer vil ofte ha mye stress knyttet til det, for å få det bort. Presset for å fjerne angsten kan bli enormt stort og ødeleggende. Mindfulness gir angsten tillatelse til å være der, det er lov til å være trist og bekymret, og da forsvinner dette presset om å fjerne angsten. Etter hvert trener man seg opp til å akseptere at man er trist akkurat der og da, men samtidig tar man et skritt tilbake og observerer tankene og følelsene. Det er viktig ikke å gjøre noen vurdering av tankene, å legge vekk sin indre kritiker og bare akseptere det som dukker opp, men samtidig anerkjenne at det bare er en tanke blant mange andre. Og tanken representerer ikke nødvendigvis virkeligheten.

Det er ikke noe feil med deg

Mindfulness har fokus på få få deg til å forstå at tanker og følelser er tillatt, selv de vonde, og det er ikke noe galt med deg selv om du har mange vanskelige følelser. Tenker du at du ikke er bra nok? Det er bare en tanke, og gjennom mindfulness lærer du å ta et skritt tilbake og se objektivt på dette. På denne måten kan tankene miste mye av kraften sin, og du lærer ikke å ta alt du tenker så høytidelig. Du skal ofte følge din egen pust, uten at du forsøker å styre pusten, og så overfører du dette til tankene – du skal følge dem, men ikke styre dem, for de kan gå sin egen vei uten at du trenger å ta dem på alvor.

Det er på samme måte med følelser. Vi er ofte redde for de vonde følelsene, og forteller oss selv at vi må slutte å ha det på denne måten – vi kritiserer oss selv. Men gjennom å akseptere følelsene fjerner vi redselen, og da blir heller ikke den vonde følelsen forsterket gjennom redsel. Aksept er et nøkkelord i mindfulness.

Mindfulness i hverdagen

Flere og flere oppdager mindfulness som et hjelpemiddel til å takle hverdagen. Vi lever i en tid med mye prestasjonsjag og konkurranse, og mange føler seg stresset og oppkavet. Kravene til fleksibilitet, omstilling og vellykkethet er av en helt annen karakter enn vi har sett tidligere, og på grunn av sosiale medier følger disse kravene oss nærmest døgnet rundt. Mange syns det er vanskelig å la være å kjenne på dette prestasjonsjaget, selv om man vet med seg selv at det er en usunn runddans å være med på.

Da kan mindfulness hjelpe. Men det er feil å tro at mindfulness kan endre livet ditt på kort tid; det er snakk om øvelser og praksis som må jobbes med, som alt annet. Og du kan møte utfordringer underveis, så det kan være lurt å gi det tid og ikke være streng med deg selv. Mindfulness skal ikke være enda en ting du må mestre, da forsvinner hele hensikten med det. Vær nøye når du velger hvem du skal lære mindfulness av; undersøk bakgrunnen til kursholderen og forsikre deg om at den er godkjent og at kursholderen har erfaring.

Dersom du har en psykisk lidelse, er det lurt å finne noen med en helsefaglig bakgrunn som kan hjelpe deg med å lære mindfulness – det er viktig å ha kontakt med noen som kan vurdere hvilke symptomer mindfulness kan hjelpe deg med, og hva som trenger en annen fremgangsmåte eller behandling.