I en verden der meditasjon, yoga og avspenningsteknikker blir mer og mer vanlig, vinner mindfulness stadig terreng. Det er mange helseeffekter og fordeler med mindfulness som man ikke finner i vanlige avslapningsteknikker, og det har positiv effekt blant annet på angst, søvnproblematikk og stress. Og det finnes flere forskningsstudier som kan vise at det faktisk virker, og at menneskene som praktiserer mindfulness eller «oppmerksomt nærvær» får økt livskvalitet.
Men hva gjør mindfulness i hjernen vår? Hvor kommer disse helsefordelene fra?
Men den store forskjellen kom til syne gjennom hjerneskanningen og blodprøvene: Gruppen som hadde fått opplæring i ekte mindfulness, fikk en økt aktivitet i den delen av hjernen som assosieres med ro og konsentrasjon. I tillegg fikk de lavere verdier av interleukin-6 i blodet, noe som er en markør for betennelser.
Forskningsstudie om mindfulness
Carnegie Mellon University har gjort en randomisert studie der de har undersøkt fenomenene som mindfulness fører til. Denne studien er publisert i tidsskriftet Biological Psychiatry i 2016, og er således anerkjent. Det spesielle i denne studien er at forskerne skal ha klart å lage en mindfulness-placebo, slik at av de to gruppene som var med i studien, fikk bare den ene ekte behandling med mindfulness, og den andre gruppen (kontrollgruppen) fikk en placebobehandling.
Redusert betennelse, økt konsentrasjon
I denne studien, som var randomisert og kontrollert, ble 35 voksne i en arbeidssøkersituasjon delt inn i to grupper. Alle deltakerne rapporterte i starten av studien at de følte seg stresset, og hadde en del stressymptomer i hverdagen.
Den ene gruppen ble satt på et program over tre dager, med meditasjon og ekte mindfulness. Den andre gruppen ble satt på et program med avspenningsøvelser som ikke inkluderte mindfulness, men på å slappe av og få hjernen til å bli distrahert fra problemene. Før programmet startet, måtte alle deltakerne gjennom en hjerneskanning, og dette måtte de gjenta etter at programmet var ferdig, og igjen etter fire måneder i forbindelse med oppfølging. I tillegg leverte alle deltakerne en rekke blodprøver gjennom hele forløpet.
Etter at behandlingen var ferdig, opplevde alle deltakerne at de følte seg mer avslappet og at de hadde fått nye verktøy til å takle hverdagsstresset. Men den store forskjellen kom til syne gjennom hjerneskanningen og blodprøvene: Gruppen som hadde fått opplæring i ekte mindfulness, fikk en økt aktivitet i den delen av hjernen som assosieres med ro og konsentrasjon. I tillegg fikk de lavere verdier av interleukin-6 i blodet, noe som er en markør for betennelser.
Forbedret kontroll
De endringene i hjernen som ble registrert i gruppa som hadde drevet med mindfulness, kan forklares nevrobiologisk. De er ifølge David Creswell, som er en av forskerne i studien, markører for en bedre kontroll og større motstandsdyktighet mot stress.
Hvis du lærer deg mindfulness, så forbedrer du din egen hjernes evne til å takle stress og press, og dette får også innvirkninger på din fysiske helse – blant annet hvor disponert du er for å få betennelser i kroppen. Andre stressrelaterte påvirkninger på helsen din vil også minske, og kroppen din vil tåle hverdagen og stresset bedre.
Dette er oppdagelser som langt på vei krysser linjene mellom nevrovitenskap og helsepsykologi, og gjør at mindfulness bør plasseres under området nevrovitenskap, siden man kan finne tydelige nevrobiologiske endringer hos dem som praktiserer mindfulness.
Dersom du lærer deg oppmerksomt nærvær eller mindfulness, vil du altså kunne bedre din egen helse – ikke bare psykisk, men også fysisk. Du øver deg på å være oppmerksom, å ha fokus på pusten din og på hva som skjer her og nå, og legge vekk angst og bekymringer. Du blir flinkere til å akseptere dine egne tanker og følelser, og du vil møte deg selv med mye større godhet – og dermed ha mer godhet å gi til andre. Og hvem vil vel ikke kunne ha nytte av å takle hverdagsstresset på en bedre måte?
Referanser
Creswell J, Taren A, et.al. Alterations in resting state functional connectivity link mindfulness meditation with reduced interleukin-6: a randomized controlled trial. Biological Psychiatri 2016. DOI:10.1016/j.biopsych.2016.01.008 DOI
