Efemeride: tabellen over hvor planetene står

En efemeride er en tabell som viser hvor Solen, Månen og planetene står på himmelen, dag for dag. Ordet kommer fra gresk ephemeros, som betyr «for en dag». Astronomer har laget slike tabeller i over to tusen år, og astrologer har brukt dem til å sette opp horoskoper like lenge.

Litt historie

Tidlige tabeller finnes allerede hos babylonske astronomer. I Europa ble de alfonsinske tabellene fra 1200-tallet brukt i flere hundre år. En av de mest kjente trykte efemeridene er Regiomontanus’ fra 1474. Christofer Columbus hadde den med på sin fjerde reise, og ifølge beretningen brukte han en forutsagt måneformørkelse i 1504 til å imponere urbefolkningen på Jamaica.

I dag bygger de mest nøyaktige efemeridene på NASAs beregninger, og programmene astrologer bruker, regner ut posisjonene fra de samme modellene.

Slik leser du en efemeride

En vanlig astrologisk efemeride har én linje per dag, som regel for midnatt eller middag i Greenwich-tid:

• Dato og stjernetid, som trengs for å regne ut ascendanten.
• Solen, Månen og planetene i grader, bueminutter og tegn. «14♉23» betyr 14 grader og 23 bueminutter i Tyren.
• R når en planet blir retrograd, og D når den blir direkte igjen.
• Ofte også månefaser, tegnskifter og formørkelser nederst på siden.

For å finne en posisjon på et bestemt klokkeslett regner du ut hvor langt planeten har beveget seg mellom to dager, og tar en andel av det. Det er ikke vanskelig for de langsomme planetene, men Månen flytter seg rundt 13 grader i døgnet, så der må du regne nøyaktig.

Hva du kan bruke den til

• Fødselskartet: slå opp dagen du ble født og se hvilke tegn planetene sto i.
• Transitter: se når en planet kommer til et punkt i kartet ditt, for eksempel når Merkur går retrograd eller når neste fullmåne er.
• Å forstå horoskoper: når du vet hvor planetene står, ser du hva et horoskop bygger på.

Efemeriden på åndelighet.no

Planetplasseringene på åndelighet.no, fra himmelen i dag til månetegnet ditt og horoskopene, regnes ut på nytt hver natt med et åpent astronomibibliotek, for norsk tid. Du trenger altså ikke slå opp selv, men nå vet du hva som ligger bak.