Ikkevestlig astrologi: vedisk, kinesisk og mer

Når vi i Norge sier at noen er Tyr eller Skorpion, bruker vi vestlig astrologi, med røtter i Babylon og antikkens Hellas. Men det finnes flere store tradisjoner som har utviklet seg på egen hånd.

Vedisk astrologi (jyotish)

Den indiske astrologien, jyotish, er minst like gammel som den vestlige og brukes fortsatt mye i India, blant annet ved valg av bryllupsdato. Den viktigste forskjellen er at den bruker den sideriske dyrekretsen, altså stjernebildene slik de faktisk står på himmelen i dag. Vestlig astrologi bruker den tropiske, som er knyttet til årstidene og alltid starter med Væren ved vårjevndøgn.

Fordi jordaksen vandrer langsomt, har de to skilt lag med rundt 24 grader. De fleste får derfor et tegn tidligere i vedisk astrologi: en vestlig Tyr er ofte Vær der. I tillegg legger jyotish stor vekt på Månen, på 27 nakshatraer (månehus) og på måneknutene, som kalles Rahu og Ketu.

Kinesisk astrologi

Kinesisk astrologi er bygget rundt tolv dyr som følger hverandre år for år, fra Rotte til Gris, kombinert med fem elementer: tre, ild, jord, metall og vann. Sammen gir de en syklus på 60 år. Året begynner ved kinesisk nyttår, mellom 21. januar og 20. februar. 2026 er Hestens år, og 2027 blir Geitens år.

Dyret for fødselsåret er bare begynnelsen. En full kinesisk lesning, bazi, ser på år, måned, dag og time.

Andre tradisjoner

• Tibetansk astrologi blander indiske og kinesiske elementer.
• Mayaene hadde en rituell kalender på 260 dager, tzolkin, der hver dag har sitt tegn og tall.
• Arabisk astrologi tok vare på og videreutviklet gresk astrologi i middelalderen, og ga oss blant annet mange stjernenavn.

Hva det betyr for deg

Tradisjonene regner forskjellig og gir forskjellige svar, og ingen av dem er vitenskapelig bekreftet. Mange synes likevel det er interessant å se seg selv fra flere vinkler. Vil du kjenne ditt vestlige kart bedre, kan du begynne med stjernetegnene, månetegnet og ascendanten.