Sjaman: trommen, transen og reisen mellom verdener

En sjaman er en person som i sitt samfunn har rollen som mellomledd mellom menneskene og åndeverdenen. Ordet kommer fra evenkisk, et språk i Sibir, der šaman betyr noe som «den som vet». Lignende roller finnes i urfolkskulturer over hele verden, fra Sibir og Mongolia til Nord- og Sør-Amerika.

Hva en sjaman gjør

Sjamanens oppgaver har tradisjonelt vært å hele syke, finne svar på spørsmål, følge de døde og sikre god jakt eller avling. Det sentrale er transen: med trommeslag i jevn rytme, sang eller dans går sjamanen inn i en endret tilstand og, som det beskrives, reiser til andre verdener for å møte ånder og hjelpere.

Noaiden i Sápmi

Også samene hadde sjamaner. Noaiden brukte runebomme, en tromme med tegninger av guder, dyr og mennesker, til å gå i transe og søke svar. Under kristningen på 1600- og 1700-tallet ble noaidene forfulgt og mange trommer beslaglagt og brent. Bare noen få har overlevd. I dag er det en levende interesse for tradisjonen i Sápmi.

Nysjamanisme

Fra 1980-tallet vokste det frem det som kalles nysjamanisme i Vesten, blant annet gjennom antropologen Michael Harner, som laget en forenklet «kjernesjamanisme» med trommereiser for vanlige folk. I Norge ble Sjamanistisk forbund registrert som trossamfunn i 2012.

Mange urfolk er kritiske til at tradisjonene deres brukes løsrevet fra språk, kultur og historie. Er du nysgjerrig, er det god skikk å lære om hvor praksisen kommer fra, og å vise respekt for dem som bærer den.

Hva du kan lese videre

Sjamanismen henger tett sammen med transe, intuisjon og healing. Mange bruker også krystaller og naturmaterialer i nyere sjamanistisk praksis.