Rider–Waite tarot

Hvorfor bildene betyr så mye

Før 1909 så tarotkort ganske annerledes ut. I de eldre stokkene, som Marseille-tarot, hadde bare de 22 store arkana egne bilder. Tallkortene i de fire fargene viste et mønster: ni sverd på rad, to begre side om side. Ville du lese dem, måtte du lære betydningen utenat.

Pamela Colman Smith gjorde noe nytt. Hun ga hvert eneste kort en scene med mennesker, landskap og handling. Ni av sverd ble en person som sitter opp i sengen midt på natten med hendene for ansiktet. To av begre ble to mennesker som rekker hverandre hvert sitt beger og lover hverandre noe. Plutselig kunne man se hva et kort handlet om, uten å slå det opp.

Det er hovedgrunnen til at nettopp denne stokken ble verdens mest brukte. Den lar deg begynne med det du ser. Mange tarotlesere har brukt den i tjue år og legger fortsatt merke til nye detaljer.

Ti av SverdTre av BegreÅtte av MynterTre av Staver

Pamela Colman Smith, kvinnen bak kortene

Smith ble født i London i 1878, av amerikanske foreldre. Hun vokste opp i Manchester, bodde noen år i Kingston på Jamaica og studerte kunst ved Pratt Institute i New York. Venner kalte henne Pixie. Hun var illustratør, scenograf og forfatter, reiste med teatertruppen til Ellen Terry og Henry Irving, illustrerte for Bram Stoker og William Butler Yeats, og ga ut to samlinger med folkeeventyr fra Jamaica.

I 1901 ble hun med i Den hermetiske orden av Det gylne daggry, et esoterisk selskap i London der også Arthur Edward Waite var medlem. Det var Waite som i 1909 ba henne tegne en hel tarotstokk, og stokken kom ut før året var omme.

For tallkortene hentet hun mye fra Sola Busca-tarot, en italiensk stokk fra slutten av 1400-tallet og en av svært få eldre stokker med scener på alle kortene. Resten er hennes egen fantasi, og den kjenner man igjen: teatralske positurer, klare farger og små detaljer i bakgrunnen som gir kortene mer enn én betydning.

Stokken ble en suksess, men Smith fikk lite igjen for den. I flere tiår het den bare Rider–Waite, etter forlaget og Waite. Hun døde i Bude i Cornwall i 1951, og eiendelene hennes ble solgt for å dekke gjeld. Først mye senere begynte folk å kalle stokken Rider–Waite–Smith eller Waite–Smith, for å gi henne æren tilbake.

Se etter signaturen hennes. På mange av kortene står et lite, slynget tegn nede i et hjørne, ofte til høyre. Det er monogrammet til Pamela Colman Smith. Du finner det for eksempel på Tårnet og på Eremitten.

Arthur Edward Waite og symbolene

Waite var forfatter og okkultist, og det var han som bestemte hva hvert kort skulle inneholde. Han bygde på tradisjonen fra Det gylne daggry, der hvert kort er knyttet til en planet, et stjernetegn eller et element. Det er derfor Tårnet hører til Mars og Stjernen til Vannmannen. Du ser denne tilknytningen på baksiden av kortet i Dagens tarot.

En endring er verdt å vite om. I eldre stokker er Rettferdighet nummer VIII og Styrke nummer XI. Waite byttet dem om, så Styrke ble VIII og Rettferdighet XI, fordi Styrke hører til Løven og Rettferdighet til Vekten, og stjernetegnene skulle komme i riktig rekkefølge. Ser du en stokk med den gamle nummereringen, er det derfor.

Waite skrev også en bok om kortene, The Key to the Tarot, som kom samtidig med stokken. To år senere kom en utvidet utgave, The Pictorial Key to the Tarot, med alle de 78 bildene. Tolkningene hans er fortsatt grunnlaget for det meste som skrives om tarot i dag, også her.

Bildene vi bruker

Kortene på Åndelighet.no er skanninger av den opprinnelige utgaven fra 1909. Både Waite og Smith døde for mer enn 70 år siden, så bildene er fri å bruke i Norge og resten av Europa. Vi har hentet dem i høy oppløsning, så du kan se detaljene når du forstørrer et kort.

De fleste stokker som selges i dag, er nytegnede eller fargelagt på nytt. Farger og strek varierer, men motivene er de samme. Det du leser om et kort her, gjelder derfor også for stokken du kanskje har hjemme.